Han gir ikke opp kampen: – Halvøyas grender glemmes
Gi oss håp: – Det aller viktigste for oss her oppe på Ellingstadåsen, er at kommunen kunne lette litt på båndleggingen av området, enten ved å justere på den opprinnelige planen eller gi tillatelse til små tiltak etter søknad. Det ville i hvert fall gi oss litt håp! slår styreleder Harald Håvoll i velforeningen fast. Alle foto: Staale Reier Guttormsen
25.11.22 13:29
Lederen i Ellingstadåsen Vel og Veilag henger seg på kritikken fra Svestad Vel om at rigide rekkefølgekrav hindrer utvikling av halvøyas grender.
For abonnenter
– Vi har en vedtatt områdeplan her oppe på åsen, og det er den som er problemet for oss, for den hindrer oss i å gjøre alt mulig her grunnet rekkefølgebestemmelsene. Kommunen har laget en plan, og har ikke evner og ressurser til å gjennomføre den. Men dette innebærer at hele området båndlegges i mange år, siden det mangler penger, poengterer mangeårig leder Harald Håvoll.
– Dermed blir det stillstand på hele åsen i minst ti år, og konsekvent nei til alle midlertidige og nødvendige tiltak. Det virker som den ambisiøse områdeplanen som så bra ut på papiret, strander i møte med virkeligheten og ikke lar seg gjennomføre, hevder han.
Ute av takt: – Det virker som den ambisiøse områdeplanen som så bra ut på papiret, strander i møte med virkeligheten og ikke lar seg gjennomføre, påpeker Harald Håvoll.
Ute av proporsjoner
– Det synes som om kommunen mener at planlegging betyr alt, mens planen betyr lite eller ingenting. Det er satt litt på spissen, men det er slik det føles for oss som bor her oppe på Ellingstadåsen, sier Harald.
– Hva et det verste slik du ser det?
– Akkurat som for Svestads del, så er det båndleggingen vi er mest bekymret for nå. Siden administrasjonen tydeligvis er ganske stivbeint på å følge reglene, så forsøker vi å få kontakt med politikerne. Vi må, som de sa på Svestad, få politikerne til å instruere administrasjonen til å være mer positive til dispensasjonssøknader i påvente av planen.
– Saken er jo at områdeplanen tilsier at det skal komme ny vei opp hit, og i veien skal det legges kommunalt vann og avløp. Fra starten ved postkassestativet nede ved fylkesvei 157 er det en fem meter loddrett bergvegg, før veitraseen slynger seg flerfoldige høydemeter innover åsen, for den kan ikke stige mer enn åtte grader.
– Dermed må det sprenges mye, så det blir en dyr vei. Dessuten har kommunen også sagt at vi skal ha 50 kilometer i timen som standard og det skal være fortau med lys, så dette vil det ta tid å realisere, sier Harald.
– Derfor har vi spilt inn om det er mulig å se på andre traseer som kan gjøre veien rimeligere og lettere realiserbar. Dette er tross alt et hytteområde som skal konverteres. Men uansett blir vi møtt med det samme svaret, om at rekkefølgebestemmelsene stopper det.
Innspill: – Vi har spilt inn om det er mulig å se på andre traseer som kan gjøre veien rimeligere og lettere realiserbar, sier Håvoll.
Midlertidige løsninger
– Hva foreslår dere for å løse opp i floken?
– Vi innser at vi i stramme økonomiske tider ikke har råd til å bygge en slik vei. Og så lenge vi ikke bygger vei, får vi heller ikke vann og avløp som er forutsatt å ligge i veien. Vi aksepterer dette, så kan vi revidere planen? Gi oss i hvert fall mulighet til å sette opp en bod, eller grave ned en septik, men svaret er uansett nei, forteller Harald og fortsetter om frustrasjonen:
– Da områdeplanen ble vedtatt i 2019, tenkte vi at nå skjer det endelig noe. Men etterpå har resultatet vært negativt, for ikke får vi gjennomført planen, og ikke får vi gjort noe som vi ellers kunne ha fått gjort hvis vi ikke hadde hatt planen. Dermed har det spredd seg en resignasjon her på åsen.
– Jeg har sittet som styreleder i mange år og kjenner historien, men det virker som administrasjonen ikke kjenner den. Ja, det forekommer meg faktisk som det er et fullstendig fravær av institusjonell hukommelse, hevder Harald.
– De sliter med rekrutteringen og det er stort omløp av saksbehandlere, det tyder jo dette på. For det de sier nå, er at eneste muligheten for at vi kan få vei, vann og avløp, er hvis vi ordner det selv. Vi kunne kanskje laget et privat vann- og avløpslag og fått til det, men ingen her oppe har ressurser til å bygge vei.
– Forutsetningen for planen var imidlertid en avtale om at kommunen bygger vei med vann og avløp, og vi bygger stikkledninger og betaler høy tilknytningsavgift og selvsagt forbruksavgift. Men denne avtalen kjenner tydeligvis ikke dagens administrasjon til.
– Slik praksis er i dag oppfordrer kommunen til at «det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse», og det er noe kommunen absolutt burde være interessert i å unngå! understreker Harald Håvoll.
Til rette: – Slik praksis er i dag, oppfordrer kommunen til at «det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse», og det er noe kommunen absolutt burde være interessert i å unngå! understreker Harald Håvoll.
Politiske reaksjoner
Amta hører altså stadig fra folk som er oppgitt over rekkefølgekravenes konsekvenser for livet på halvøya, så vi spør samtlige partier:
– Hva er politikernes reaksjon på at det stormer i stille grender?
– For å gå i gang på Ellingstadåsen, mener jeg det er rekkefølgekrav om å etablere gang- og sykkelvei langs Bleksliveien. Dette er langs fylkesvei, og det er slutt på at man kan forskuttere bygging og få dekket kostnadene når det blir prioritert opp i fylkessammenheng, sier Høyres medlem av plan- og byggesaksutvalget (pbu), Jørn G. Bertelsen, og legger til:
– Derfor vil en etablering av gang- og sykkelvei bli en kostnad for Nesodden kommune, dersom de velger å bygge dette uten å ha fått tilsagn om midler fra fylkeskommunen. Jeg oppfatter at det er dette «rekkefølgebestemmelsene» innebærer.
– Kommunen kunne gått i dialog med beboerne på Ellingstadåsen og fått i stand et samarbeid. Hvorfor bruke tid og midler på å lage en områdeplan som vi ikke har midler til å sette ut i livet? spør Venstres formannskapsmedlem og gruppeleder Anne-Berit Smørås.
– Grendene er svært viktige for Nesoddens egenart, og det var flere av oss som argumenterte hardt for dette i diskusjonen om areal- og transportplan; at vi lett kunne få en situasjon med sentralisering og at grendene ble glemt. Nå har vi vedtatt to gode planer for utviklingen av Tangen og Fagerstrand, men dette må ikke føre til at grendene stagnerer, sier Aps nestleder i pbu, Jørgen Lorentzen.
– Jeg har forstått at det også er avslått at folk skal kunne bytte ut en gammel septiktank. Slik kan vi jo ikke ha det. Det er jo ikke bedre at dritten renner ut i fjorden, enn at vi tillater folk tiltak av den art. Dette må vi politikere ta tak i og finne løsninger på. Her er det ikke jussen som gjelder, men hensynet til folk på Nesodden, konstaterer Lorentzen.
– Områdeplan Ellingstadåsen ble vedtatt politisk uten økonomisk dekning, eller tidsplan, etter lang utredning. Den konkluderer med at grenda som heller mot Nesoddens drikkevannskilde, Blekslitjern, har dårlig drikkevann, mye avrenning rett ut i naturen fra avløp og gråvann samt elendige veiforhold. Vi mener det haster spesielt med å komme i gang her oppe, sier Sps formannskapsmedlem, gruppeleder og lokallagsleder, Paul Simmons, og tilføyer om tidshorisonten:
– Området er typisk for Nesoddens utfordring med omregulering av fritidsboliger og hytter, som benyttes som permanente hjem. Nå som kommunen har satt i gang «hyttekonverteringsprosessen», vil kommunen måtte finne en løsning for beboerne og hytteeierne også i Ellingstadåsen, men dette vil dra ut i tid siden alle parter berøres av fylkeskommunens prioriteringer til gang og sykkelvei.
– Ellingstadåsen er blant den halvparten av halvøyas hytter der konvertering vil være mulig, men akkurat som ellers er det opp til grunneierne å komme videre. De bør gå sammen for å finansiere infrastrukturen som kreves for konvertering. Det gir uansett en veldig stor verdistigning for boligene, erklærer MDGs varaordfører Eivind Hoff-Elimari som ikke vil bidra til befolkningsvekst i området.
Sjakk matt: – Som med Svestad og andre grender med samme problem, er dessverre Ellingstadåsen per i dag sjakk matt om de ikke velger å gå sammen om felles, private og godkjente løsninger, sier Sps Paul Simmons som har stor forståelse for frustrasjonen flere føler i halvøyas grender.
